Vetrinærbesøk

I forbindelse med at vi planlegger å sende Hekla til parring i januar trengte vi et besøk hos dyrlegen. I samme slengen tenkte vi at vi skulle få chippet henne, siden det snart blir påbudt og vi uansett hadde tenkt å gjøre det ved neste dyrlegebesøk.

Som forventet var dyrlegen veldig fornøyd med henne. Hun fant ikke noe å klage på, og mye å skryte av. Hekla er nå nesten dobbelt så tung som sist gang hun var til kontroll. Nå er hun 4.6 kg og da veide hun 2.4 kg.

Vi endte opp med å ta blodprøve på henne så vi får sjekket nyrer ol. I tillegg bruker de samme prøven til å finne ut om hun er smittet av katte HIV. Til slutt bestilte vi gentest for HCM. Der er det to mutasjoner som kan forårsake dette, så vi håper hun ikke har noen av dem.

For å ta blodprøven måtte de barbere bort litt pels. De "jaget" oss ut av rommet for da ville katten trekke seg mer mot dyrepleieren og ikke mot oss, så det var tryggere for henne om vi ikke var der. Når de kom ut med henne var hun alt puttet tilbake i baggen sin. Så når vi kom hjem var vi veldig spente på hvor mye de hadde barbert. Hadde de tatt en stor flekk med pels? Svaret på det det var nei. Med en kort sjekk så klarte jeg ikke å finne ut hvor de faktisk hadde barbert :P

Vi har nå fått resultatene av alle prøvene sånær som HCM-testen (som måtte sendes til Tyskland og dermed tar ekstra lang tid). Alle prøvene var normale, og alt er vel med pus. :D

NORAK

I helgen var vi på utstilling. Dette var Heklas og eierenes andre utstilling. Vi var langt fra de første som kom til Veitvethallen. Vi fant oss et sted et stykke inne i salen, det skulle vise seg å være et lykketreff av en plassering.

Vi fikk rigget buret, og hentet burpynten vi hadde bestilt, men vi var sjanseløse i monteringen av den. Dette ble rett og slett for komplisert. Mest kompliserende var det faktum at vi trodde vi hadde kjøpt en ting og hadde kjøpt noe annet :P Heldigvis var damen som solgte oss det bare 5 meter unna. Så hun kom og viste oss hvordan det skulle gjøres. Det ble riktig så pent.

Hekla var som sist gang veldig lite tilfreds med å være på utstilling. Så hun ble liggende på et av fangene våre nesten hele tiden. Første runde kom ganske brått på, vi var ikke mer en ferdig rigget før det var vår tur frem til dommerbordet. Hekla var sjanseløs i kampen om cert. De to andre kattene var begge året eldre enn Hekla. Hun endte dermed opp som EXT-3, samme plassering som forrige utstilling. Etter dette ble det en ganske lang dag med mye venting. Heldigvis satt vi ved siden av mange hyggelige folk, så det ble en del skravling i tillegg til venting og lesing og ikke minst titting på alle de fine kattene. Sist utstilling vi var på, var jo en ren Maine Coon utstilling, så denne gangen fikk vi sett mange flere raser.

Dag to startet som dag en. Vi kom relativt sent, men i tide. Vi hadde en time mellom siste frist for innsjekking og første bedømming så vi tittet oss litt rundt. Til vår store fortvilelse oppdaget vi at vi hadde glemt å ta med kontanter. Så vi fikk ikke engang kjøpt program (vi manglet 10 kr). Fra en liste i gangen så jeg at vinneren fra dagen før hadde blitt Champion. Dette lovet bra. I tillegg stilte ikke den andre toåringen på dag to. I stedet var vi opp mot Lurvens Flavina, som er jevngammel med Hekla.

Plutselig ble det vår tur. Vi var fremme hos dommeren som snakket en del tydeligere og mer enn gårsdagens dommer. (I tillegg skrev han på bedømmelsen så vi kunne lese det - den første dommeren skrev uleselig på tysk!!) Han likte begge kattene og gav fyldige forklaringer. Som dommeren fra i går mente han at Hekla trengte en lenger snute og en kraftigere box. Men alt i alt likte han hun best. Så Hekla fikk sin første cert! (Og vi hadde faktisk akkurat nok penger til å kjøpe CAC-konkarden til henne! :)

I kampen om BIV-en (Best in Variant) hvor Championen fra i går var eneste konkurent hadde Hekla ikke en sjanse. Vi får håpe at hun kan få revansje om et år. Godt fornøyd med vår første cert sendte vi sms til oppdretteren og fortalte om bragden.

Berit ringte oss tilbake og ba oss finne en som hadde kjøpt noen katter av henne slik at hun kunne forsøke å finne ut hvilken type hann Hekla trengte. Det viste seg at dette var eieren til katten som nettopp hadde vunnet BIV-en, og hun satt 5 meter nedenfor oss. Etter å ha sett på Hekla konkluderto hun at Hekla hadde fantastisk pels, men at profilen nok trengtes å styrkes. Hun mente at hennes Night Rider kanskje kunne være bra match. Da ble vi svært interesserte, for Night Rider hadde vi sett på nettet da Berit solgte ham. Dette har lenge vært den hannen vi har drømt om å pare Hekla med, for et lykke treff!! Berit hadde en paring "tilgode" med Night Rider som vi kanskje kunne bruke. Etter at Nina og Berit hadde snakket litt sammen så ble de enige om at det kunne gå. Så nå er det bare å krysse alle fingre og tær for at dette går i boks og at vi får ordnet det praktiske.

Hekla ble 16. oktober 1 år. I den annledning kjøpte vi en laser penn til henne. Dette var en kjempe success. Det er ikke noen annen leke hun blir så ivrig over som denne. Her er en liten film som viser dette.

Lettgaupe

Som nevnt tidligere har vi fått oss stamnavn. Nå har vi kjøpt tilhørende domene lettgaupe.no. Her har vi satt opp en enkel hjemmeside for oppdrettet vårt. I øyeblikket er det ikke så mye informasjon der, bare litt om Hekla. På sikt blir det siden hvor vi skal vise frem våre nydelige kattunger :P

Ta en titt på www.lettgaupe.no

Bilder

Her er noen bilder vi tok i dag. Ble ikke helt som vi håpet, men noen ble ganske bra. Bildene er tatt når Anne kaster noe og pus løper etter

Bider

Her er noen nye bilder.

Hun har blitt 4,6 kg tung.

Utstillingen som kokte bort

VERAK utstillingen i september skulle være vår andre utstilling. I august fylte vi ut skjema og sendte det inn til NORAK, vår egen klubb. Vi var litt usikker på hvem vi skulle sende det til, men fikk hjelp her på forumet ( viewtopic.php?f=9&t=23403&p=316901)*. Klønet litt med innbetalingen, så den skjedde i to omganger til VERAK. Sendte de en mail og fikk beskjed om at det ikke var noe problem. I etterkant oppdaget jeg at man skal skrive klubb og tlf i betalings beskrivelsen, men siden dette ikke stod på invitasjonen viste jeg det ikke da jeg betalte. Men regnet med at når jeg har skrevet eiers navn så skulle dette gå bra. Spesielt siden jeg alt hadde vært i e-post kontakt med dem.

Av ukjent grunn kom aldri mitt påmeldingskjema frem til VERAK. Jeg postet skjemaet. Vet jo ikke hva som har skjedd med det etter det. Har det blitt borte i posten? Ligger det under sofaen til en sekretær i VERAK eller NORAK? Who knows? Kan noen forklare meg hvorfor man skal sende inn påmelding via egen klubb og ikke rett til arrangøren. Er ikke dette bare masse ekstra arbeid for egen klubb og et ekstra element som kan gå galt???

Jeg begynte å ane ugler i mosen da jeg samme uke som utstillingen ikke hadde mottatt utstillerkort. Sjekket igjen litt på forumet og fant at jeg skulle ha fått det. Kontakter VERAK som bekrefter at de har fått betaling, men ikke noe påmeldingsskjema. VERAK sier "Vi har ingen mulighet å finne ut av det, når du verken skriver klubb eller tlf. nummer." Mulig det bare er meg men hvis du har en persons navn og har fått e-post av den personen tidligere så kan de da ikke være så vanskelig å sende en e-post og si du vi savner påmeldingen fra deg.
Konklusjonen fra VERAK er "Vi har ikke mottatt noen påmelding, der for kan du ikke delta."
Er dette standard måten å håndtere slike ting på eller er VERAK så vrange som jeg føler at de er?

Jeg er i alle fall veldig glad for at vi bare hadde tenkt å kjøre fra Oslo og ikke for eks alt hadde kjøpt togbillett og booket hotell. Kunne fort blitt dyrt for ingen ting. Nå er helge planen og høst planen for pus endret.Så har jeg sendt påmelding til NORAK sin utstilling i november. Får håpe jeg har mer lykke der.


* I ettertid har jeg funnet ut at påmeldingen nok skulle til noen andre enn det jeg fikk beskjed om i posten jeg linker til. Se mitt oppfølgings svar.