Vetrinærbesøk

I forbindelse med at vi planlegger å sende Hekla til parring i januar trengte vi et besøk hos dyrlegen. I samme slengen tenkte vi at vi skulle få chippet henne, siden det snart blir påbudt og vi uansett hadde tenkt å gjøre det ved neste dyrlegebesøk.

Som forventet var dyrlegen veldig fornøyd med henne. Hun fant ikke noe å klage på, og mye å skryte av. Hekla er nå nesten dobbelt så tung som sist gang hun var til kontroll. Nå er hun 4.6 kg og da veide hun 2.4 kg.

Vi endte opp med å ta blodprøve på henne så vi får sjekket nyrer ol. I tillegg bruker de samme prøven til å finne ut om hun er smittet av katte HIV. Til slutt bestilte vi gentest for HCM. Der er det to mutasjoner som kan forårsake dette, så vi håper hun ikke har noen av dem.

For å ta blodprøven måtte de barbere bort litt pels. De "jaget" oss ut av rommet for da ville katten trekke seg mer mot dyrepleieren og ikke mot oss, så det var tryggere for henne om vi ikke var der. Når de kom ut med henne var hun alt puttet tilbake i baggen sin. Så når vi kom hjem var vi veldig spente på hvor mye de hadde barbert. Hadde de tatt en stor flekk med pels? Svaret på det det var nei. Med en kort sjekk så klarte jeg ikke å finne ut hvor de faktisk hadde barbert :P

Vi har nå fått resultatene av alle prøvene sånær som HCM-testen (som måtte sendes til Tyskland og dermed tar ekstra lang tid). Alle prøvene var normale, og alt er vel med pus. :D

NORAK

I helgen var vi på utstilling. Dette var Heklas og eierenes andre utstilling. Vi var langt fra de første som kom til Veitvethallen. Vi fant oss et sted et stykke inne i salen, det skulle vise seg å være et lykketreff av en plassering.

Vi fikk rigget buret, og hentet burpynten vi hadde bestilt, men vi var sjanseløse i monteringen av den. Dette ble rett og slett for komplisert. Mest kompliserende var det faktum at vi trodde vi hadde kjøpt en ting og hadde kjøpt noe annet :P Heldigvis var damen som solgte oss det bare 5 meter unna. Så hun kom og viste oss hvordan det skulle gjøres. Det ble riktig så pent.

Hekla var som sist gang veldig lite tilfreds med å være på utstilling. Så hun ble liggende på et av fangene våre nesten hele tiden. Første runde kom ganske brått på, vi var ikke mer en ferdig rigget før det var vår tur frem til dommerbordet. Hekla var sjanseløs i kampen om cert. De to andre kattene var begge året eldre enn Hekla. Hun endte dermed opp som EXT-3, samme plassering som forrige utstilling. Etter dette ble det en ganske lang dag med mye venting. Heldigvis satt vi ved siden av mange hyggelige folk, så det ble en del skravling i tillegg til venting og lesing og ikke minst titting på alle de fine kattene. Sist utstilling vi var på, var jo en ren Maine Coon utstilling, så denne gangen fikk vi sett mange flere raser.

Dag to startet som dag en. Vi kom relativt sent, men i tide. Vi hadde en time mellom siste frist for innsjekking og første bedømming så vi tittet oss litt rundt. Til vår store fortvilelse oppdaget vi at vi hadde glemt å ta med kontanter. Så vi fikk ikke engang kjøpt program (vi manglet 10 kr). Fra en liste i gangen så jeg at vinneren fra dagen før hadde blitt Champion. Dette lovet bra. I tillegg stilte ikke den andre toåringen på dag to. I stedet var vi opp mot Lurvens Flavina, som er jevngammel med Hekla.

Plutselig ble det vår tur. Vi var fremme hos dommeren som snakket en del tydeligere og mer enn gårsdagens dommer. (I tillegg skrev han på bedømmelsen så vi kunne lese det - den første dommeren skrev uleselig på tysk!!) Han likte begge kattene og gav fyldige forklaringer. Som dommeren fra i går mente han at Hekla trengte en lenger snute og en kraftigere box. Men alt i alt likte han hun best. Så Hekla fikk sin første cert! (Og vi hadde faktisk akkurat nok penger til å kjøpe CAC-konkarden til henne! :)

I kampen om BIV-en (Best in Variant) hvor Championen fra i går var eneste konkurent hadde Hekla ikke en sjanse. Vi får håpe at hun kan få revansje om et år. Godt fornøyd med vår første cert sendte vi sms til oppdretteren og fortalte om bragden.

Berit ringte oss tilbake og ba oss finne en som hadde kjøpt noen katter av henne slik at hun kunne forsøke å finne ut hvilken type hann Hekla trengte. Det viste seg at dette var eieren til katten som nettopp hadde vunnet BIV-en, og hun satt 5 meter nedenfor oss. Etter å ha sett på Hekla konkluderto hun at Hekla hadde fantastisk pels, men at profilen nok trengtes å styrkes. Hun mente at hennes Night Rider kanskje kunne være bra match. Da ble vi svært interesserte, for Night Rider hadde vi sett på nettet da Berit solgte ham. Dette har lenge vært den hannen vi har drømt om å pare Hekla med, for et lykke treff!! Berit hadde en paring "tilgode" med Night Rider som vi kanskje kunne bruke. Etter at Nina og Berit hadde snakket litt sammen så ble de enige om at det kunne gå. Så nå er det bare å krysse alle fingre og tær for at dette går i boks og at vi får ordnet det praktiske.

Hekla ble 16. oktober 1 år. I den annledning kjøpte vi en laser penn til henne. Dette var en kjempe success. Det er ikke noen annen leke hun blir så ivrig over som denne. Her er en liten film som viser dette.

Lettgaupe

Som nevnt tidligere har vi fått oss stamnavn. Nå har vi kjøpt tilhørende domene lettgaupe.no. Her har vi satt opp en enkel hjemmeside for oppdrettet vårt. I øyeblikket er det ikke så mye informasjon der, bare litt om Hekla. På sikt blir det siden hvor vi skal vise frem våre nydelige kattunger :P

Ta en titt på www.lettgaupe.no

Bilder

Her er noen bilder vi tok i dag. Ble ikke helt som vi håpet, men noen ble ganske bra. Bildene er tatt når Anne kaster noe og pus løper etter

Bider

Her er noen nye bilder.

Hun har blitt 4,6 kg tung.

Utstillingen som kokte bort

VERAK utstillingen i september skulle være vår andre utstilling. I august fylte vi ut skjema og sendte det inn til NORAK, vår egen klubb. Vi var litt usikker på hvem vi skulle sende det til, men fikk hjelp her på forumet ( viewtopic.php?f=9&t=23403&p=316901)*. Klønet litt med innbetalingen, så den skjedde i to omganger til VERAK. Sendte de en mail og fikk beskjed om at det ikke var noe problem. I etterkant oppdaget jeg at man skal skrive klubb og tlf i betalings beskrivelsen, men siden dette ikke stod på invitasjonen viste jeg det ikke da jeg betalte. Men regnet med at når jeg har skrevet eiers navn så skulle dette gå bra. Spesielt siden jeg alt hadde vært i e-post kontakt med dem.

Av ukjent grunn kom aldri mitt påmeldingskjema frem til VERAK. Jeg postet skjemaet. Vet jo ikke hva som har skjedd med det etter det. Har det blitt borte i posten? Ligger det under sofaen til en sekretær i VERAK eller NORAK? Who knows? Kan noen forklare meg hvorfor man skal sende inn påmelding via egen klubb og ikke rett til arrangøren. Er ikke dette bare masse ekstra arbeid for egen klubb og et ekstra element som kan gå galt???

Jeg begynte å ane ugler i mosen da jeg samme uke som utstillingen ikke hadde mottatt utstillerkort. Sjekket igjen litt på forumet og fant at jeg skulle ha fått det. Kontakter VERAK som bekrefter at de har fått betaling, men ikke noe påmeldingsskjema. VERAK sier "Vi har ingen mulighet å finne ut av det, når du verken skriver klubb eller tlf. nummer." Mulig det bare er meg men hvis du har en persons navn og har fått e-post av den personen tidligere så kan de da ikke være så vanskelig å sende en e-post og si du vi savner påmeldingen fra deg.
Konklusjonen fra VERAK er "Vi har ikke mottatt noen påmelding, der for kan du ikke delta."
Er dette standard måten å håndtere slike ting på eller er VERAK så vrange som jeg føler at de er?

Jeg er i alle fall veldig glad for at vi bare hadde tenkt å kjøre fra Oslo og ikke for eks alt hadde kjøpt togbillett og booket hotell. Kunne fort blitt dyrt for ingen ting. Nå er helge planen og høst planen for pus endret.Så har jeg sendt påmelding til NORAK sin utstilling i november. Får håpe jeg har mer lykke der.


* I ettertid har jeg funnet ut at påmeldingen nok skulle til noen andre enn det jeg fikk beskjed om i posten jeg linker til. Se mitt oppfølgings svar.

Løpetid

Pus har fått sin første løpetid. Så nå er det leven i stuen. Hun løper rundt og mjaure som besatt. Jeg er bare glad hun er en Maine Coon, og således har en veldig svak stemme. Ellers tror jeg at jeg hadde blitt gal. Vi ønsker jo å ha kattunger på henne, og var en stund redd for at det måtte vente et år. For mange MCO får sin første løpetid veldig sent, men så var altså ikke tilfelle for Hekla.

PS: Bildet har ikke noe med noe å gjøre, bare jeg som har kjøpt meg macro linse og trenge noen å teste den på. Hekla var mer villig til å bli tatt bild av enn enkelte andre i huset...

NO*Lettgaupe

Vi (formelt jeg) er den heldige eier av stamnavnet NO*Lettgaupe. Så nå mangler vi bare et kriterium for å få Hekla over på stamtavle 1 (dvs en som tillater kattunger). Det oppfyller vi i slutten av måneden når vi drar på utstilling igjen. Så kanskje blir det kattunger til jul.

Noen sommer bilder

Her er noen bilder fra sommeren.

Hekla på tur.

Vi har vært litt lite flink til å ta med Hekla ut. Her er to bilder fra når vi gjorde et forsøk.

Vekt

Pus er nå 4,2 kg

Bilder

Her er noen nye bilder av Hekla

• Hekla og akvariet
• Hekla
  

Leverpostei-kjærlighet del 2

I dag hadde jeg leverpostei på matpakken min, og hadde ikke egentlig planlagt at Hekla skulle få. Men da jeg koste med henne rett etterpå, må hun ha kjent lukten av leverpostei på fingrene mine. I alle fall stormet hun i full fart bort til matskålen sin. Og da jeg ikke gjorde tegn til å komme etter, satt hun og så uforstående på meg. "Hvorfor kommer du ikke med leverposteien min?"

Det går jo ikke an å motstå noe sånt, da! :) Får heller vente litt med å kjøpe inn leverpostei igjen slik at hun ikke blir helt bortskjemt!

Rare matvaner

Hekla har noen sære matpreferanser. Vi har gitt henne både biff, kylling, svin og fisk - uten at hun har vist noen nevneverdig interesse for noen av delene. Leverpostei, derimot ....

Jeg skulle lage meg en skive med leverpostei i dag. Hekla hadde så lyst på hun også at hun begynte å klatre oppover MORGENKÅPEN min for å komme til leverposteien! Hun klarte riktignok ikke å komme seg opp på den måten, men etterpå fikk hun litt leverpostei for innsatsen sin. :)

Vektutvikling

Hekla har blitt en god del større siden vi først fikk henne

3 mnd 1,9 kg
4 mnd: 2,4 kg
5 mnd: 3,3 kg
6 mnd: 3,8 kg
12 mnd: 4,5 kg

Lenker

Her er noen lenker vi har funnte nyttig:

• Nettbutikk for katte ting, god service og kvalitet.
• Maine Coon Forum hvor man kan få svar på det meste man lurer på om mco.
• Pawpeds.com har mye bra artikler og database over mco katter med stamtavle o.l.
  

En liten snopepus

I går kveld lå vi i sengen og prøvde å sove mens Hekla romsterte rundt på soverommet. Vi hørte mye rasling med en plastpose og trodde Hekla hadde funnet et nytt leketøy. Helt til hun hoppet opp i sengen, med en pose med kattesnop i munnen! Hun ville nemlig ha snop!

Vi lo godt, ga henne litt snop og puttet resten bort i en skuff. Men Hekla syntes tydeligvis ikke hun hadde fått nok snop, så hun hoppet opp i den åpne skuffen, fant snopeposen og kom glad og fornøyd tilbake med den i munnen. Jammen godt at hun ikke har lært å åpne ziplock-poser enda, ellers hadde det vel ikke vært mer snop igjen! Catnipdrops er tydelivis en slager! :)

Bilder fra Påsken

Her er nye bilder av Hekla fra påsken.

Det er ikke lett å være liten katt i en stor verden

Hekla er utrolig nysgjerrig, og vil være med på absolutt alt som skjer. Det verste hun vet er når det skjer noe morsomt som hun ikke får være med på.

Når mye av det spennende skjer i menneske-høyde, er det ikke lett å være en bitteliten kattunge. Hun går jo glipp av ting!

Spesielt artig syns hun det er med alt som skjer på kjøkkenet, der er det mange spennende lyder og ting å snuse på. Problemet er bare at hun ikke får lov til å gå på kjøkkenbordet ... Og da får hun jo ikke med seg alt som skjer på kjøkkenbenken! Skikkelig urettferdig!

For en stund siden hørte jeg plutselig en klore-klatrelyd mens jeg lagde mat. Jeg snudde meg og så at Hekla hadde klatret oppå den tøykledde stolen som står på kjøkkenet - bare ved hjelp av klørne og mye innsatsvilje. Der balanserte hun ustøtt på toppen av stolen og var veldig fornøyd med seg selv, fordi nå kunne hun endelig følge skikkelig med! :)

Så hver gang vi gjør noe på kjøkkenbenken nå, tar det ikke lang tid før vi hører ritsj-ritsj og ser Hekla vakle på stolryggen.

Her kan du se flere bilder fra Heklas stoleventyr.

Første møte med andre katter

Hekla har i sitt korte liv ikke møtt mange andre katter. På utstillingen var det en del andre katter, men der var det så mange at man ikke helt fikk sett hvordan dette gikk.

På påskeferie var Hekla noen dager i huset til en større (kastrert) hannkat med navn Vandis. Vandis er ikke kjent som den tøffeste gutten og det fikk man raskt se. De to var veldig vare på hverandre, og det var sortsett bare Hekla som nærmet seg han. Det var litt fresing, men ikke noe klo-gemeng.

Alt i alt ganske vellyket.

Vandis Stats:

* Huskatt

* Kastrert

* Hannkatt

* Kropp 42cm

* Hale 33cm

* 5.3 kg

Hekla:

* Maine Coon

* Fertil

* Hunkatt

* Kropp 38 cm

* Hale 33 cm

* 3.3 kg

Maine Coon utstilling på Gjøvik

21. og 22. februar var det Maine Coon utstilling i Gjøvik tennishall. Dette var vår og Heklas første utstilling. Vi hadde bestemt oss for å bare delta på søndagen. Slik vi hadde forstått det var egentlig lørdagen og søndagen to helt uavhengige utstillinger. Ja, ja så var det stortsett de samme deltagerene hver dag, og dommer panelet var likt. Men dommerene dømte i forskjellig gruppe hver av dagene.  

Innskjekkingen gikk greit, det var ikke noe kø. Mest fordi vi ikke visste at innskjekking var flyttet fra 08:00 til 08:30. Vetrinæren tok en rask titt og var fornøyd. Vi fikk beskjed om å finne oss et bur, og fant et som senere viste seg å være et digert dobbeltbur. Så vi "lurte" oss til mer plass til Hekla, uten at vi egentlig visste om det. Der la vi inn teppe, do og matskåler.

Hekla likte seg overhode ikke på utstilling. Det kan selvfølgelig ha noe med at vi natt til søndag hadde overnattet i et fremmed hjem. Siden hun vi bodde hos var allergisk mot katter (men likevel var snill nok til å la oss bo der!), måtte Hekla sove alene på badet, noe hun ikke var helt fornøyd med. Så hun var i dårlig humør allerede før vi kom på utstillingen, og der var det visst veldig skummelt med mange nye katter, mennesker, lyder og lukter.

De første par timene på utstillingen gikk med til venting, og prating med eierne til kattene i naboburet (fra S*Liwa coons). De var veldig hjelpsomme og viste oss blant annet hvordan  katten skulle bæres frem. Det var en spesiel måte for Maine Coon slik at man fikk vist frem lengden deres. 

Vi var i aller siste gruppe, kattunger 3-6 mnd, svart tabby, hunnkatter. Der konkurrerte vi med 4 andre. Egentlig var det 10 i gruppen, men det var stort "kattefall" på søndagen. Vi kom inn som nummer 3 (EXT-3) i gruppen vår. Vi syntes jo at Hekla var den fineste katten på hele utstillingen, men ifølge dommeren var hun litt mindre utviklet enn de

 som kom foran henne. Kanskje ikke så rart i og med at hun bare var 4 måneder og klassen går opp til 6 måneder. :)

Etter de ordinære gruppene var det finaler, som Hekla ikke fikk være 

med på. Der var det mange fine katter, og kattungene fra naboene våre gjorde det veldig bra. Det som var trist, var at to av de viktigste finalene ble avgjort på loddtrekning, og samme katten vant begge. Tenker det må være kjipt å miste tittelen på loddtrekning!

Resultat: Ext3, eller nummer 3 av 5 hunnkatter i sort skilpadde klassen. 

Flere bilder av Hekla.

En tur til dyrlegen - og altanen

Hekla elsker å sitte i vinduet og se ut på snøen som laver ned, og hun prøver gjerne å fange den innenfra. Hun sitter i vindusposten og klorer på ruten i håp om å få fatt i et snøkorn eller to. Så vi tenkte å la henne få gå ut i snøen og leke litt. I forrige uke tok vi på henne katteselen og tok henne med ut på altanen.

Det viste seg fort at snø er best når det er et trygt vindu som beskytter en. Hekla klamret seg fast til meg da vi kom ut, og pilte inn i leiligheten igjen så snart vi satte henne ned på bakken. Vi får heller prøve igjen en annen gang og se om hun trives bedre ute da.

Senere samme kveld dro vi også til dyrlegen for første gang for å få Hekla vaksinert og få en helseattest. Vi fikk en helseattest da vi kjøpte henne, men forsikringen krevde en som var utstedt etter at vi tegnet forsikringen, og da passet det jo bra å ta det samtidig.

Så da fikk vi slått fast at Hekla fortsatt er frisk og sunn og har ingen helseanmerkninger. Hun fikk masse skryt av dyrlegen fordi hun var så snill og tillitsfull og har så godt gemytt. Det er jo kjekt å vite at flere enn oss syns det er en skikkelig go' pus. :)

Her er noen nye bilder av det lille sjarmtrollet vårt.

Første helg alene

Sist helg var vi på et 2-dagers cruise til Kiel, noe som var en veldig fin måte å tilbringe helgen på. Ulempen var jo at vi måtte reise fra Hekla bare to uker etter at hun kom til oss, og det grudde vi oss litt til. Da vi tok henne til kattepasseren på lørdag var hun ikke veldig høy i hatten, det var bare så vidt hun kom ut av buret. Når hun endelig kom ut, ville hun helst sitte stille på fanget og bli trøstet.

Vi ble værende en stund for at hun skulle føle seg trygg i de nye omgivelsene før vi dro. Hun slo seg til ro etterhvert, og følte seg mer hjemme.

Da vi kom å hentet henne mandag stortrivdes hun hos kattepasseren. Det hadde seg slik at på vei hjem måtte vi innom et annet sted, og vi slapp hun ut av buret der. Hun var da en helt annen katt. Hun kom ut av buret med en gang, og utforsket huset med stor iver og snusing.

Tror hun hadde veldig godt av å bli passet av noen andre en helg...:)

Har lagt ut noen nye bilder.

Stats:
Vekt: 2,4kg

Nye bilder

Her er noen nye bilder fra helgen.

Hva skal man med en hund når man kan lære katten apport? Vi fikk med en pelsdott av Heklas mor slik at hun ikke skulle føle seg så ensom. Denne elsker hun å bære rundt på, og i det siste har vi gjort dette til en lek, som dere kan se på filmen.

Ellers har Hekla funnet sitt favorittsted å ligge - oppå den bærbare pcen. Hvis man sitter med den bærbare i fanget, tar det ikke lang tid før hun slenger seg oppå tastaturet og forlanger kos. Hun er også veldig glad i å leke med den gøye pc-skjermen. :)

Vekt: 2.1 kg (+200g siden hun kom til oss)

Det første badet

Vi tenkte å delta på katteutstillingen på Gjøvik 22. Februar. Dette er en ren Maine Coon utstilling.

Noen dager før man skal på en slik utstilling må katten vaskes. Som alle vet er ikke katter normalt videre glad i vann. Derfor tenkte jeg at vi burde teste dette vaske prosjektet før selve utstillingen. Så i dag ble kattens klør klippet. Har lest på nettet at det var super-viktig slik at man ikke ble kloret til døde under vaskingen. Så var det å line opp alt utstyret og bringe katten inn i dusj kabinettet. Til tross for at jeg hadde sprayet store mengder feliway på badet likte ikke katten seg der. Hun forsøkte febrilsk å komme seg ut av dusj kabinettet, men til alt over mål brukte hun ikke klør. Så jeg kom fra hele operasjonen uten et eneste klore merke. Jeg tok henne over til vasken når jeg skulle ha i sjampo. Her stod hun eksemplarisk stille og lot meg smøre henne inn, så bare det tilbake til dusjkabinettet. Tilslutt tok vi en tur på stuen for tørking, børsting og masse kos. Hadde tenkt hun skulle få noe katte godt, men det klarte jeg ikke å finne.

Alt i alt, en overraskende vellykket operasjon.

Flere bilder

Bilde serier av Hekla
* 18. Jan 2009
* 20. Jan 2009

Hekla

Født: 16.10.2008
EMS: MCO f22


Foreldre
Far: IC (N) Spellbound’s Issakar MCO n 22
Mor: (N) Lynx Farm Gipsy MCO f24



Statistikk per 19.01.2009
Vekt: 1,9 kg
Lengde kropp: 38cm
Lengde hale: 31 cm